6,5x55, vår vanligste patron.
Seksogenhalv er den utvilsomt mest utbredte patronen innenfor DFS i dag. Patronen brukes også av de fleste som skyter jaktfelt og ikke minst så er den veldig populær blant jegere. 6,5 er en fin patron til det meste men den alltid vært omdiskutert. Man kan godt si at de fleste som holder på med skyting har det samme forholdet til 6,5 som fotballentusiaster har til engelsk fotball. Enten så elsker du den eller så hater du den! Mange kaller patronen for 6,5 Mauser og det har ledet til den misforståelsen at det var brødrene Mauser som konstruerte også denne patronen. Mauserbrødrene sto riktignok for mange av de nye finkalibrede patronene som så dagens lys rundt forrige århundreskifte. De mest kjente av disse patronene er utvilsomt 7x57, eller mer kjent hos oss 7x57R som er kamret i mange norske jegeres kombivåpen, og ikke minst 8x57 eller 7,92 som vi vanligvis sier her i Norge. 8x57 var ferdig konstruert samtidig som Mausers berømte gevær mod. 98 som ble Tysklands arme%92 gevær i nesten 50 år. Mod. 98 er uten sidestykke den mest vellykkede og ikke minst brukte rifle mekanisme vi kjenner. Geværet er produsert i ca. 14 millioner eksemplarer og de fleste har vel eiet eller eier et slikt gevær enten som jaktvåpen eller banerifle. 7x57 var klar allerede i 1891 og ble bla. approbert av den Spanske hæren noe som gav den tilnavnet %94Spansk mauser%94 Patronen kom i bruk i den Spansk %96 Amerikanske krig noe bla. Roosevelt%92s Rough rider%92s fikk merke under stormingen av San Juan Hill, ett av de avgjørende slagene i krigen. Dette slaget ble for øvrig også ilddåpen for Krag-Jørgensen geværet, ikke den modellen vi kjenner her i Norge men US-Krag som ble produsert i Springfield i Massascusets. Krag Jørgensen geværcompagnie greide å selge sin mye konstruksjon til den Amerikanske hæren da de hadde behov for å oppgradere soldatenes bevæpning. Krag Jørgensen var US army%92s standard gevær i perioden 1894 til 1903. Disse våpnene ble levert i kaliber 30-40 Krag, hvor 30%94 sto for kulens kaliber, 40%94 henviste til kruttladningen i patronen som besto av 40 grains med røyksvakt krutt.. Med det samme vi snakker om Krag Jørgensen geværer i andre lands armeer må vi nevne at den Danske hær også antok dette geværet i 1889, da i kaliber 8x58RD. Her var ladningen Ballistitt. Utviklingen av Krag Jørgensen geværet kommer vi tilbake til i en senere artikkel, nå tar vi en titt på historien til vår vanligste patron, 6,5 x 55. Utiklingen av skytevåpen gikk med ekspressfart frem mot 1890 årene. Fra ca, 1860 hadde de fleste lands armeer utstyrt sine soldater med geværer som kunne lades med enhetspatroner, tidligere hadde munnladere vært helt enerådende. Overgangen til patroner økte den praktiske skuddtakten radikalt, en munnlader krevde en møysommelig prosess for igjen å være klar for skudd etter avfyring. Dette rimte dårlig med utviklingen i militær taktikk som la opp til langt mer bevegelige tropper enn det som hadde vært vanlig så langt. Enhetspatronen gjorde de mulig å lade å skyte opptil 10 skudd pr. minutt noe som var utenkelig få år tidligere. Imidlertid viste erfaringen bla fra den amerikanske borgerkrigen at våpen med magasiner gav betydelige fordeler, ikke minst for kavaleriet. Det er som kjent ikke lett å få en patron inn i et trangt kammer når man sitter til hest i galopp. Trenden var klar, verdens armeer måtte utstyres med repetergeværer. Dermed var kappløpet i gang mellom de mange våpenkonstruktører som virket på denne tiden. Heldig var den som kunne få en kontrakt med et lands forsvar, det sikret store inntekter over en relativt lang periode. Mange fantasifulle konstruksjoner så dagens lys, de fleste av dem gikk raskt over i historiens evige mørke men enkelte patenter lever den dag i dag. Mausers mod 98 har vi allerede nevnt, en annen er Winchesters berømte bøylerepeterrifler, udødliggjort i de mange filmer fra %94the old wild west%94. Her i Norden og da spesielt i den Norsk-Svenske union ble det på forskjellig hold gjennomført omfattende prøver med ulike våpen og patroner med tanke på anskaffelse til %94de forende rigers armeer%94 Når det gjaldt valg av våpen landet svenskene på en Mauserkonstruksjon, etter hvert kjent som mod. 96. Dette var en tidlig utgave av det som skulle bli Mauser 98, den hadde bla en langt enklere oppspenner mekanisme en det som skulle bli vanlig senere. Alle som har skutt med %94svenskemauser%94 husker at man må spenne slagfjæren ved å presse slutstykket frem med ganske stor kraft. Vi i Norge valgte som kjent %94Kragen%94, et gevær som skulle følge våre væpnede styrker langt inn på 1950-tallet og som fortsatt er i bruk i DFS 111 år etter at våpenet ble approbert for bruk i Norge. Arme-komandoen i Norge nedsatte den 19. Februar 1891 %94Geværkomiteen af 1891%94 for å få samlet all forsøksvirksomhet under en paraply. Komiteen fikk i mandat bla å gjennomføre forsøk med patroner %94af litet kalber og røgsvagt krudt%94. Medlemmer i komiteen var: Oberst Melbye, Oberst L%92Orange, Kaptein Krag og Kaptein Klingenberg. Komiteen gjennomførte en rekke prøveskytinger høsten 1891 og vider e utover i 1892. Man prøvet patroner med 8, 7,5, 7 og 6,5 mm kaliber. Komiteen konkluderte med at det var store fordeler ved å velge 6,5 mm Treffsikkerheten ble betegnet som bedre, rotasjonsavdriften var tilfredstilene. Gjennomtrengningsevnen var bedre enn for de grovere kalibre og ikke minst som oppnådde man langt større %94rasance%94 med dette kaliberet. Raserende bane er for de uinnvidde det område som kan bestrykes med optimalt sikteoppslag og treff i oppreist person kan påregnes. Spesielt er dette inntresant når patroner skal benyttes i maskingeværer. Svenskene fulgte nøye med på arbeidet i Norge og så snart komiteens innstilling forelå ble det av forsvarsdepartementet i Stockholm nedsatt en Norsk/Svensk geværkomite som fikk til oppgave å finne en felles patron for de %94forenede rigers armeer%94. Man så for seg store fordeler ved at man kunne benytte norske patroner i svenske våpen og motsatt. Denne komiteen gjenomførte omfattende prøveskytinger og konstruerte på bakgrunn av erfaringer herfra 6,5x 55 patronen og fikk denne godkjent ved Kongelig approbasjon av Oscar II 18. Januar 1894. Tilnavnet 6,5 x55 Mauser har altså ikke noe med patronens opphav å gjøre, denne betegnelsen kom inn i bildet da Krag-Jørgensegeværet ble forbudt å bruke til storviltjakt i 1974. De nye kravene til anslagsenergi som kom samtidig medførte at trykket i patronene oversteg det nivået om Krag%92en kunne tåle. For å sikre at ingen brukte patroner med for høyt trykk i Krag la man altså til Mausernavnet. Samtidig med den kongelige approbasjon i 1894 ble det utarbeidet to sett med kammertolker og patronmaler, ett sett til hvert land. Disse settene med tolker skulle senere spille en hovedrolle i det etter hvert anstrengte politiske klima mellom de to land. Den såkalte %94Patronaffären%94 hadde sitt opphav i at en svensk offiser på besøk i Norge kjøpte et Krag-Jørgensen gevær med tilhørende patroner. Da han noe senere skulle øvelsesskyte med sin %94svenskemauser%94 tok han frem patronene han hadde kjøpt i Norge Overraskelsen var imidlertid stor da han oppdaget at de norske patronene ikke passet i hans våpen. Vel tilbake i Stockholm rapporterte han saken, noe som resulterte i storpolititiske komplikasjoner og en masse brudulje. Hadde nordmennene allikevel produsert patroner som ikke var i henhold til avtalen? Prøver og målinger ble straks iverksatt men til tross for en nitid gjennomgang kunne det ikke påvises feil. Det viste seg at norske patroner var produsert med dimensjoner som lå tett opptil maksimumsmålet, det svenske geværet som var utgangspunktet for saken hadde en kammerdimensjon som lå helt ned mot minimumsmålet. Dermed la bølgene seg men saken har i alle år senere gitt grobunn for en rekke vandrehistorier om hvordan nordmennene lurte svenskene i en tid hvor det faktisk var en reell fare for krig mellom de to land. Enkelte produsenter av ladeutstyr leverer fortsatt die-sett både til 6,5x55 Mauser og 6,5x55 Krag til tross for det egentlig ikke finnes noen påviselig forskjell mellom disse. De forskjeler man evt. måtte kunne påvise skyldes nok mest toleranser i de ulike produktsjonsprosesser. Etter introduksjonen av Sauer 200 STR i DFS har man forsøkt å komme frem til et kompromiss her for nå er betegnelsen på patronene endret til 6,5x55 scan (Skandinavia) Dette var litt om bakgrunnen for vår mest populære patron enten det dreier seg om jakt eller konkurranse. Populariteten ser faktisk ut til å øke, nå mer enn 110 år etter introduksjonen. De siste årene har utbredelsen av denne patronen skutt fart i resten av verden også, noe som ikke minst skylles salg av svenske mausere fra overskuddslagre gjennom våpenforhandlere i USA. Neste gang du åpner en pakke 6,5x55 og skal lade våpenet dit så tenk på at det er lite stykke norsk historie du holder i hånden.

  




Flere resultater lagt ut på "Om oss" siden!

Liste over alle klubbmestere lagt ut!

6,5x55, vår vanligste patron.

Tips om feltskyting

Våpen i DFS